Analyse kulturutrykk for barn

Innledning

I mitt arbeide med visuell kultur for barn og unge valgte jeg å bruke hodeskallen, Hello Kitty, noen eldre barne bøker figurer og noen nyere barnefilmer i min PowerPoint. Opplegget hadde jeg tenkt skulle skape en diskusjon og ettertanke hos ungdomskoleelevene. Hodeskallen er jo brukt i utallige former på både ting og klær for både barn og voksne. Hello Kitty er jo også en slik type logo som går igjen over alt og som ser ut til å bli brukt av alle, store som små. Den siste PP´en om Emil, Pippi, Blåfjell og Verdens beste SFO, var i mine tanker ment for å vekke gode følelser hos elevene - eller for å høre om de syntes dette gav gode assosiasjoner? Altså tenkte jeg å spille litt på dette med godt og vondt, hva er det som kanskje gir barna mest? Masseproduserte duppedingser eller en virkelig gjennomtenkt god film med folk som ungene/ungdom kan kjenne seg igjen i. Er det ok å bruke alle figurer/logoer som er ment for barn til voksne også? Ved å vise hodeskallen og Hello Kitty, tror jeg det er lett å vise hvordan disse tilsynelatende snille figurene kan ved å granskes litt, ha en annen side.

Hoveddel

I og med at jeg hadde tenkt å diskutere ulike kulturutrykk for barn/ungdom på godt og vondt, har jeg for å gjøre det enklere I denne oppgaven valgt ut å ta for meg kun Hello Kitty. Som vist i PowerPointen finnes det et hav av ulike Hello Kittyer. De kan være både søte og stygge, synes å ha gode intensjoner og i noen tilfeller ønsker om krig. Mitt ønske var å belyse denne masseproduksjon og hvor Hello Kittyen´s form og utrykk forandres alt etter hvilke grupper i samfunnet som vil ha henne til sin helt. Det synes som hun er tatt inn i varmen hos både små og store. Det sies at Hello Kittyen kan være over alt unntatt på våpen og brennevin. Dette viser seg å ikke være sant i og med at bildene på PowerPointen viser noe annet.

Budskapet med å belyse denne figuren er å opplyse ungdommen om at ikke alt er til det tjenelige. Altså diskutere sammen om hva som er bra og ikke bra. Synes de det er greit at Hello Kitty skal være på skytevåpen og tanks? Er det bra at denne figuren(og andre figurer) er like mye på voksne ting som på barneting? Hva skjer når barn ser denne figuren på et våpen? Selvfølgelig vil et lite barn synes at dette er stilig. Det lille barnet har jo ikke begreper om hva som kan føre til noe vondt. En Hello Kitty i en barns verden er vi vel alle enige om er noe positivt.

Første gang jeg så henne var på baken på ei joggebukse som min niese hadde på seg. Vi spøkte og lurte på hvorfor hun hadde navnet til en nabo på baken(hun het Kitty) – Hallo Kitty, hva var det? Hvorfor var dette så stilig? Det tok ei stund for jeg oppfattet at dette var et merke som mange unger/unge hadde på klærne sine. Så kom det etter hvert leker, klistremerker, filmer, duppedingser med denne katten på. Ja til og med begynte voksne også å bære klær med denne Hello Kittyen på.

Hvem er Kitty?

NAVN: Kitty White

FØDT: London, 1. november 1974

FAMILIE: Mor Mary, far George og tvillingsøster Mimmy

SKOLE: Tredje klasse

INTERESSER: Reiser, musikk, bøker og være med venner

KJÆLEDYR: Katten Charmmy Kitty og hamsteren Sugar

FINNES PÅ: 22.000 produkter

DESIGN: Hvert femte år kommer en større endring, sist i mars i 2008.

(http://www.argusmedia.no/pdf_mappe/hello_kitty.pdf)

Men altså om du går inn på denne siden finn du ut at Hello Kitty er funnet opp i Tokyo og ble tegnet i 1974 av Yuko Shimizu, inspirert av katten som Lewis Carroll skriver om i Alice-eventyrene. Hello Kitty har et stort hode, 6 værhår, gul nese og to øyne. Den er ikke laget med munn fordi den ikke skulle vise noe følelse – det var lettere å ha den slik så den var i samme følelsesmodus som barnet. Den var på denne tiden tenkt til barn. Etter hvert ble katten designet for ungdommer og i dag er den snart like mye en voksen figur. Som designeren Yuko Yamaquchi sier: ”Det eneste jeg ikke lar meg inspirere av, er barn”. Hun lar seg heller inspirere av moteverden og er på jakt etter ideer som ungdom/voksne synes er inn. I dag er det også viktig at Hello Kitty bæres av kjente personer. Med bakgrunn av dette kan vi jo igjen stille spørsmål over hvor mye barnekultur det er igjen av hele denne Hello Kittyen?

De kjente Hello Kittyene som vi tenker er til barn er jo ganske så fine og søte. De er ofte på ting som et merke eller som figurer i plast eller mykt stoff. Figuren har ofte rosa og røde farger og appellerer kanskje enda mest til jentebarn. I dag finnes det som sagt også skumle Hello Kittyer med blod og kniv. På våpen er Hello Kitty figuren også med våpen. I de voksnes verden kan figuren fåes kjøpt på kopper, klær, undertøy og lignende. Her kan denne figuren være i fargene rosa og svart, og katten har fått lengre øyevipper og ser mer voksen ut.

Å plassere Hello Kitty inn i en barnekulturert paradigme synes jeg ikke er lett. Etter å ha funnet litt mer ut om henne synes jeg hun blir mer og mer en figur for voksne. Spesielt etter utsagnet til designeren om å ikke la seg inspirere av barn. Når jeg tenker etter har hun jo ingen moral eller pedagogisk lærdom å komme med. Kanskje har hun en viss underholdende effekt i og med at hun ser søt ut og kan være god å ta i. Hun er rett og slett for det meste bare en figur som er laget for å tjene masse penger.

Utrykket opplærende, underholdende og kunstnerisk har vel funksjon i å skulle lære om ulike verdier som fører til sunne tanker og ideer hos barn og unge. Jeg tror jeg stiller meg veldig kritisk til at Hello Kitty er med på å ha disse funksjonene.

Avslutting

Ved å arbeide med denne oppgaven har jeg nok blitt enda mer kritisk til masseproduserte produkter. Spesielt til produkter som tilsynelatende henvender seg til troskyldige barn. Med tanke på å skulle diskutere dette med ungdomskolelever er det jo her en tanke om å skape god moral blant de unge. Å få dem til å tenke at reklame, ulike medier, logoer og figurer på klær og ting både kan være posotivt og negativt. Å få dem til å skjønne at det har med hvordan vi bærer disse kulturutrykkene og hva vi tror på i samfunnet – godt eller ondt. Hvem vil vi vise at vi er/har tro på i samfunnet vårt?

søndag 22. april 2012

søndag 1. april 2012

Arbeidskrav 1, Del 4

I denne oppgaven skulle vi finne et kjent bildesymbol, kopiere dette og gi objektet en annen identitet ved bruk av farge. Dette var også en utfordrende oppgave og her er mitt produkt så langt.

Jeg har valgt å bruke den kjente fyrtikkesken og har prøvd å forandre den til en halspastilleske.

søndag 11. mars 2012

Arbeidskrav 1, del 2. KOH 118 N Visuell kommunikasjon 2012. Oppgave i "Relasjoner".

I denne oppgaven skulle vi lage en layout. Jeg har valgt å prøve meg på en tenkt side i en skoleavis. I denne layouten skulle vi ha med overlapping, grupperring, asymmetri, retning og balanse.

Refleksjoner rundt det å lage en layout.

På første side brukte jeg overlapping og forstørring som et element for å visualisere fisken som kommer lengre og lengre opp fra ishullet. ”Når deler av et objekt ligger over deler av arealet til et annet, overlapper det første objektet det andre objektet”( Leborg 2004, s. 78 ).

Videre på neste side lagde jeg noen grupperinger av forminskede fiskehull for så å sette inn bilder av fiskepilkene som noen av elevene hadde laget. Her er det de små fiskehullene som utgjør grupperingen etter hva Leborg sier: ”Der hvor objektet er repetert, vil objektene utgjøre en gruppe. (…)(2004:58).

Asymmetri har jeg prøvd og vise ved å se på begge sidene som enhet. Her speiler ikke den andre siden seg i den første.

På første side har ishullet en avlang form og retningen er ovenfra og ned. På neste side går retningen av ishullene vannrett og kan gi en følelse av å gå videre – kanskje bla over til neste side? ”Retningen på bevegelsen er linjen fra startpunktet til det antatte sluttpunktet for bevegelsen” ( Leborg 2004, s. 49 ).

Balanse i layouten har jeg prøvd å få til på begge sidene hver for seg, men også tror jeg det er en viss balanse ved å se på begge sidene som en enhet, øyet faller til ro. ”En komposisjon er i balanse når objektet på formatet er i optisk likevekt (i forhold til synet)” ( Leborg 2004, s. 57).